Når man skal analysere en industri sin geografiske tilknytning over tid, er det nyttig å se på et sammensatt bilde. Den norske laksen sin suksess har i størst grad blitt tillagt tilgangen på beskyttede områder med rent, riktig temperert sjøvann. Dette er helt sentralt, men kunne ikke gitt de resultater man har oppnådd uten menneskene som gjorde arbeidet med å utvikle næringen. Gründere sin sterke tro og satsingsvilje, kunnskapen om den ville laksen og tilgangen på dette arvematerialet, og kunnskapen om havet, så vel som om husdyrhold. Heller ikke uten tilgangen på smolt produsert i det rene vannet fra mange små og store vann og elver.
I tillegg skal man nevne Norges evne til å forvalte næringen på en håndfast og god måte. Strenge regler for så vel fiskevelferd og smittevern, som arbeidsmiljølov og kompetansekrav, har gjort næringen profesjonell og risikobevisst. Samarbeidet mellom offentlig og privat kompetanse har drevet fram innovasjonen.
Hele denne infrastrukturen danner et rammeverk for norsk laksenæring i dag. En effektiv, kunnskapsbasert og innovativ næring med god tilgang på kapital og kvalifisert personell. Denne kunnskapen er et konkurransefortrinn for norske lakseprodusenter, både på sjø og land.
